Marcos, i dag kommer jeg, Engelen for Freden, fra Himmelen for å si deg at de Tre Hjertene til Jesus, Maria og den hellige Josef er utrolig glade over at du har brengt bøkene om Hans allerhelligste liv hit.
Vit at din handling har en tredobbelt fortjeneste:
- selv om disse ting ikke er blitt avslørt for deg, tror du på dem og spredder dem;
- siden disse åpenbaringene blir begravd av Kirken og menneskeheten, vil du ta dem ut fra skjul og gi dem til verden;
- selv om du ikke har rikdommer eller materielle goder for å kjøpe disse 'Den mystiske byen GUD' bøkene, og er fattig, har du slitt deg, utfoldet deg, kjempet og klart å bringe dem hit, og fra her skal de gå til hele verden.
Derfor føl glad, for du vil bli velsignet av den høyeste Dronningen av Himmel og Jord hver dag i ditt liv, og evig vil du være ledet, beskyttet og elsket av henne. Satan og hele helvete er rasende over disse bøkene og deg, men frykt ingen ting fordi vi alltid vil være med deg, alltid.
Synet du hadde i går (1) var et profetisk varsel om hva Helligdommen skal bli i fremtiden.
Her, (2) vil det virkelig være Den mystiske byen til Moren GUD, og den himmelske Hagen for Engler og Helgener.
Si folkene som tar med seg disse 'Den mystiske byen GUD' bøkene at ved å ta dem, vil de ta sin egen inngang til Paradiset, fordi den som leser og praktiserer dem, sikkert skal bli frelst".
Merknad:(l) Dette er en visjon jeg hadde på natten mellom 5. og 6. april ved Skjulestedet for Opptredenerne. Jeg snakket avslappet med de andre små tjenere til Maria, rundt midnatt. Plutselig så jeg at det dukket opp, fra toppen nedover, på toppen av den lille åsen der Den store Cenaclen holdes hver 7. i måneden, en kjempefigur av en kirke helt hvit, med et vakkert blått Kors øverst på tårnet som spredte et så skjønt og underfullt lys at det nesten virket mystisk; deretter hørtes og sås store klokker i dette tårnet ringe underfullt. Derpå så jeg hvordan to store og like kolonnader dannet seg rundt denne store kirken, og gikk ned til bunnen. Så så jeg mot retning av Kapellet som bygges ved Skjulestedet og så det allerede ferdigstilt, vakkert, med et blått grått tak, i fargen på drakten til Vår Frue, Dronningen og Budbringerinnen for Fred, og helt hvit. Det var en glansbilde av det jeg så. Derpå så jeg mot retning av Fontenen og så den dekket med votivgaver og hyllester til Vår Frue. Ser videre opp så jeg andre bygninger som jeg ikke riktig forsto hva de betød.
Jeg spørte mine venner om de hørt klokkene og så det samme som meg, men de svarte at de gjorde ikke. Jeg pekte stadig på dem mot retning av tingene jeg så, men de kunne se ingenting.
Mens jeg så mot retning av disse store ting, hørtes plutselig en støy av sangstemmer som kom fra inngangen til Skjulestedet og nærmet seg stadig mer. Ser nærmere så jeg en stor gruppe mennesker komme mot meg. Jeg gikk for å møte dem. Mine venner fulgte etter meg. Når jeg nådde frem, merket jeg at deres klær var forskjellige fra våre, spesielt en slags "lue" som noen av dem bar på hodet, og jeg konkluderte raskt med at de ikke var fra Brasil. Jeg spørte dem hvor de kom fra og om de forsto hva jeg sa til dem. De svarte ja, noe som overrasket meg veldig. Derpå sa en av dem som virket å være lederen for gruppen til meg, "Vi er fra Russland og vi kommer hit for å hilse på og takke den store Mor GUD som dukket opp her og reddet vår Nasjon.
Da ropte jeg ut, "Min GUD! Fra Russland? Men hvordan visste du så fort at Vår Frue hadde vist seg her, når ikke engang folk i området vet om det?" Han svarte da meg: "Men hvordan vet du ikke? Hele verden har allerede kommet hit, og vi er ett av de siste nasjonene som kommer hit." (Her fortalte han meg året, noe som overrasket meg meget på den tiden, men etter syningen glemt jeg det helt, kun husket tallet 9 i slutten, uten å vite hvordan dette kunne ha skjedd, slik at jeg ikke lenger vet om året var 2009, 2019, 2029 osv.). "Hele verden har allerede kommet hit!" sa han videre.
Jeg var forbløffet og stum, ute av stand til å si et ord. Deretter retter jeg velkomstordene mot dem og hilser dem velkommen i Helligdommen, da kom deres leder frem for å gi meg en brorskapelig omfavning. Jeg gikk også for å omfamne ham mens de andre sang, når plutselig mannen forsvant sammen med folk som hadde fulgt med ham. Når jeg så rundt meg, var jeg alene med mine venner. Jeg spørte dem om de hadde sett disse menneskene, og de svarte nei. Jeg spørte dem om de hadde hørt hva de sa, og de svarte at de bare hadde hørt det jeg sa ingenting annet. Det var da jeg forsto at jeg hadde hatt en synsvisjon, en visjon av fremtiden til Helligdommen i Jacareí, og at GUD viste meg slik litt av hva Han vil gjøre her. Når jeg så rundt meg, hadde den store kirken forsvunnet, og kapellet var igjen i sin vanlige tilstand. Vi snakket lenge om det, og både mitt eget hjertes og mine venners ble fylt med gledeslyst, en slik lykke at det er umulig å si og holde på. Og samme glede føler jeg nå når jeg skriver ned alt dette jeg har sett og hørt.
Selv om jeg ikke vet hvordan eller når, vet jeg at GUD, vår Herre og Vår Frue, har store ting forbeholdt meg og denne Helligdommen. Og jeg vil be og vente. Jeg vet at GUD er allmektig og allvitende. Jeg litar på Ham. Jeg litar på Ham og på Vår Frue, og sier "ja" selv uten å forstå eller vite noe. "Ja". Alltid "ja"!
Etter alt dette sa vi farvel og returnerte hjem.
Note: (2) Her refererer Engelen av Freden til Helligdommen for Opptredenerne av Jesus og Maria i Jacareí.