Dagen for det hellige ANSIKT av Vår Frue
(Marcos): (Vår Frue var meget glad, hun bar sitt uplettede Hjerte i sin brystkasse, uten torner og uten blomster, midt i en stor glans)
(Vår Frue) "- Min sønn, vet du hva slags dag det er i dag?".
(Marcos): "- Ja, jeg vet. I dag er 15. november, dagen for Republikkens proklamasjon!"
(Vår Frue) "- Nei, dette var ikke hva jeg spørte deg om. Vet du hva slags dag det er? Huker du på hvilken dag det er?".
(Marcos): "- Nei, jeg huker ikke. Er det noe spesielt med i dag?"
(Vår Frue) "- I dag for fem år siden ga jeg deg første gang Mitt Ansikt*. Huker du på dette?".
(Marcos): "- Ja, nå!" (Vår Frue fortalte meg også at hun kunne sannferdig kalles og tilbedes som Hennes hellige ansikt! Deretter kommuniserte hun denne meldingen med alle)
(Vår Frue) "- Mine kjære barn, jeg inviterer dere til å tilbe mitt uplettede Hjerte oftere! Den stadigværende tilbedelsen av mitt uplettede Hjerte vil gjøre at dere hatet hver eneste synd og elsket dyden.
Må dere tilbe Mitt Hjerte ofte i hjemmene dine, og legg foran det, hvis mulig hvert dag, en liten blomst som tegn på JA-ordet du fornyer mitt Hjerte.
Jeg vil at folk skal fortsette å komme hit hver dag til bønnen og fortsette med Novenen for Blodstårene hvert eneste dag".
*(Note - Marcos): (Dette ansiktet Vår Frue refererer til, er Hennes Ansikt som mirakuløst dukket opp i kamerautstyret til en pilegrim, som var i Kapellet for Opptredener og som under en opptreden, da alle kompresserte seg ned på knærne, hørt lyden av skuddet fra hennes kamera og den automatiske spoling av filmen fra innsiden av hennes lomme.
Hun forsto ikke, fordi hun var sikker på at hun hadde truffet alle posene på denne filmen. Hun tilskrev alt kompresjonen av menneskene og gikk sin vei.
Når noen dager hadde gått, se, samme pilegrim banket på min dør, bringende et fotografi av et ansikt svært likt det til Vår Frue, slik jeg ser Hennes, logisk nok med mye mindre glorie og fulgor, likevel var det Hun selv, og bar en rose i sin venstre hånd, og på hennes høyre kunne man se halvparten av Eukaristien.
Så spørte jeg pilegrimen om hvilken dag bildet var tatt, og vi husket sammen at den dagen kom Vår Frue med en rose fra himmelen i sin venstre hånd og med Eukaristien som Hun ville gi meg i kommunion under denne Åpenbaringen.
Jeg var meget glad for Åpenbaringen den ettermiddagen, og når jeg spørte Vår Frue om det Ansiktet, sa Hun:
(Vår Frue) "Men som Mine barn, kjenner dere ikke igjen Mit ansikt som Jeg gir deg...")